Ytterøy
har en betydelig historie som gruvesamfunn, noe som forbauser mange
i dag.
Ett av de eldste bergverk nordenfjells befant seg på bygda.
Det er mye som taler for at man allerede på 1500-tallet hadde
oppdaget interessante forekomster av kobber på øya.
Vi har helt sikre opptegnelser på at det var aktivt gruvedrift
her i 1636 (kilde: Oluf Parsberg).
"Ytterøens Kobberverk" ble stiftet, og var i virksomhet
både på 1600, 1700 og 1800-tallet. Det var imidlertid
ikke før ut over 1800-tallet at det ble skikkelig fart i
sakene. Det viste seg at forekomsten av svovelkis ble av mye større
betydning enn kobber. Kisen var av høy kvalitet og fantes
i store mengder.
Markedet for svovelkis var stort og utskipning av kis til England
ble en viktig virksomhet.
Etter å ha vært under skiftende eierskap, ble gruvene
i 1864 solgt til et engelsk selskap og omdøpt til
"Ytterøy Mining Company". De engelske eierne bosatte
seg på bygda. Med sine internasjonale kontakter bidro de til
at vi på Ytterøy utover i 1860-åra hadde landets
største gruvedrift. Toppåret var 1867. Da var det sysselsatt
470 mann i gruvene. Det ble skipet ut 35000 tonn malm (95 tonn pr.
dag). Leveransen fra Ytterøy utgjorde i disse årene
så mye som 25% av verdensmarkedets behov. Gruvedrifta ga i
disse årene godt overskudd og førte blant annet til
ivrig letevirksomhet etter nye kisforekomster rundt på bygda.
Rundt 1880 begynte det å bli lite malm igjen i gruvene og
aktiviteten sank hurtig.
I
de 20-30 mest aktive årene i gruvene opplevde Ytterøy
et "Klondyke" hvor impulser utenfra bidro til utvikling
av bygda som har hatt betydning helt opp til våre dager. I dag
er det bare rester og minner igjen av den store gruveaktiviteten.
Gruveområdet ved fergeleiet ligger nesten usynlig. Området
er farlig å bevege seg i for ukjente.
Ytterøy Bygdetun håper med tiden å kunne synliggjøre
noe av den viktige delen av bygdas historie.
Våren 1870 gikk det et stort leirras ved gruvene. Flere hus
ble revet med og havnet i sjøen.
14 personer ble tatt av raset. 7 av dem omkom. Deriblant 3 barn i
familien Blewett.
Ytterøy
Bygdetun reiste i 1995 en minnestein på stedet.
|