---

Ytterøy har en betydelig historie som gruvesamfunn, noe som forbauser mange i dag.
Ett av de eldste bergverk nordenfjells befant seg på bygda.
Det er mye som taler for at man allerede på 1500-tallet hadde oppdaget interessante forekomster av kobber på øya.
Vi har helt sikre opptegnelser på at det var aktivt gruvedrift her i 1636 (kilde: Oluf Parsberg).

"Ytterøens Kobberverk" ble stiftet, og var i virksomhet både på 1600, 1700 og 1800-tallet. Det var imidlertid ikke før ut over 1800-tallet at det ble skikkelig fart i sakene. Det viste seg at forekomsten av svovelkis ble av mye større betydning enn kobber. Kisen var av høy kvalitet og fantes i store mengder.
Markedet for svovelkis var stort og utskipning av kis til England ble en viktig virksomhet.

Etter å ha vært under skiftende eierskap, ble gruvene i 1864 solgt til et engelsk selskap og omdøpt til
"Ytterøy Mining Company". De engelske eierne bosatte seg på bygda. Med sine internasjonale kontakter bidro de til at vi på Ytterøy utover i 1860-åra hadde landets største gruvedrift. Toppåret var 1867. Da var det sysselsatt 470 mann i gruvene. Det ble skipet ut 35000 tonn malm (95 tonn pr. dag). Leveransen fra Ytterøy utgjorde i disse årene så mye som 25% av verdensmarkedets behov. Gruvedrifta ga i disse årene godt overskudd og førte blant annet til ivrig letevirksomhet etter nye kisforekomster rundt på bygda.
Rundt 1880 begynte det å bli lite malm igjen i gruvene og aktiviteten sank hurtig.