Gården Øvre Bjørvik eller Øverbjørvika
i talespråk på Ytterøy, er spesiell på grunn
av at gårdsanlegget har stått uforandret siden 1950.
Fra 1950 og fram til i dag, har landbruket gjennomgått en dramatisk
teknologisk utvikling både hva gjelder utstyr og bygninger. Denne
utviklinga har ikke gården Øverbjørvika gjennomgått
til tross for at gården har vært i drift fram til i dag.
Gården er i den sammenhengen en sjeldenhet.
Nøvikslekta kom til gården i 1869 og bygde opp gården
der den ligger i dag. Gården låg tidligere 300m lenger syd.
Gården er et tradisjonelt Trøndersk firkanttun med våningshus
fra 1872 med påbygd kårleilighet i 1910, fjøs i tømmer
og bindingsverk fra 1924, stabbur fra 1921 og masstu fra 1882.
Mølla og saghuset ble flyttet fra elva og opp til gården
i 1933. Vi vet ikke når det første gang ble bygd mølle
og saghus ved elva. Smia ved gården ble restaurert i 1953.
Alle bygningene er intakte. Masstua, mølla og saghuset er restaurert
av stiftelsen. Ved arrangement er det virksomhet i bygningene i tråd
med gamle tradisjoner.
Smia skal restaureres så snart penger og arbeidskapasitet gjør
det mulig.
Øverbjørvika er første gang nevnt i Aslak Bolts
Jordebok fra 1430 som en gård intakt etter Svartedauen.
Erkebispen hadde kjøpt gården av Berg Nerdison for 16 forngilde
merker. Skylden til kirken er beskrevet som "bygslet for 2 øre".
Vi må ha lov til å anta at Øvre og Nedre Bjørvik
da var en gård.
Navnet Bjørvik kommer av det gammelnorske navnet Bjòrr
som betyr bever (kilde: Jørn Sandnes).Jorda
på gården eies i dag av Øystein Nøst - en
av arvingene etter Per og Otto Nøvik.
Gårdstunet med bygninger og ei tomt rundt gården på
13 da, eies av stiftelsen. |